• Regjeringen foreslår en bevilgning på 857 millioner kroner til Universitetet i Stavanger, av dette knyttes om lag 9 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 18 millioner kroner til Misjonshøgskolen.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 2,3 millioner kroner til Høgskolen landbruk og bygdenæringer.

• Som et ledd i oppfølgingen av scenekunstmeldingen foreslår Regjeringen en økning i tilskuddet til Haugesund Teater på 1,5 millioner kroner, fra 7,2 til 8,7 millioner kroner, og en økning til Rogaland Teater på 4 millioner kroner slik at tilskudd for 2010 blir i underkant av 46,9 millioner kroner.

• Regjeringen foreslår at tilskuddet til Haugalandmuseene økes med 0,5 millioner kroner slik at tilskuddet for 2010 blir nesten 3,3 millioner kroner.

• Regjeringen foreslår at tilskuddet til Kammermusikkfestivalen i Stavanger økes med 0,25 millioner kroner slik at tilskuddet i 2010 vil bli i underkant av 1,7 millioner kroner. Tilskuddet til Stavanger Symfoniorkester er foreslått økt med 6,6 millioner kroner til 59,8 millioner kroner i 2010.

• Regjeringen foreslår et investeringstilskudd til konserthus i Stavanger på 39 millioner kroner i 2010.

 

• Vei: 71 millioner kroner er satt av til E39 Stangeland – Sandved. Prosjektet omfatter utvidelse av eksisterende E39 fra to til fire felt på en 2,2 kilometer lang strekning mellom kryss med riksvei 509 og kryss med riksvei 44 i Sandnes kommune. I prosjektet inngår også omfattende støytiltak. Anleggsarbeidet tok til i desember 2008, og prosjektet skal etter planen åpnest for trafikk i juni 2010. Av de foreslåtte midlene i 2010 skal 41 millionar kroner stillest til rådighet av Sandnes kommune som forskudd.

• Vei: Byggingen av forbikjøringsfelt og gang- og sykkelvei på E39 ved Skjebadalen i Rogaland skal førest vidrre, og utbedringen av E39 ved Helleland jernbanebro skal komme i gang i 2010.

• Vei: Til prosjektet riksvei 510 Solasplitten i Stavanger og Sola kommuner er det satt av 200 millioner kroner. Prosjektet blir finansiert med bompenger og lokale tilskudd. Av midlene i 2012 skal 30 millioner kroner finansierest ved tilskudd fra lokalt næringsliv, mens resten blir dekt ved midler som blir stilt til rådighet av bompengeselskapet.

• Vei: 22 millioner kroner er foreslått som statlig ramme i 2010 for å videreføre rassikringsprosjektet Osberg i Suldal kommune. Anleggsstarten er blitt forsinket på grunn av manglende planavklaringer for deponering av masse. Dersom nøvendige avklaringer kommer i stand, er det lagt opp til at anleggsarbeidet kan ta til i løpet av 2010.

• Vei: I budsjettforslaget blir det vist til at styringsgruppen for Haugalandspakkem nå har kome med tilråding om at om at det bør leggjast opp til lånefinansiering for å framskunde somme prosjekt. Samferdselsdepartementet vil kome tilbake til dette når det ligg føre nærmare avklaringar.

• Vei: Innenfor en samlet investeringsramme på 131,5 millionar kroner til ”E134 Drammen – Haugesund med tilknytingar” har en prioritert prosjektene E134 Kryss Førrebotn/Furretjørn og riksvei 47 Bøkrysset/Norheim – Bøkrysset. 111,5 millioner kroner av investeringsrammen er statlige bevilgninger, mens 20 millioner er bompengemidler. De statlige midlene vil i hovedsak bli brukt til mindre utbetringer og til trafikksikkerhetstiltak.

• Jernbane: 285 millioner kroner er for 2010 foreslått til utbygging fra enkeltspor til dobbeltspor på jernbanestrekningen Sandnes – Stavanger. Dobbeltsporet åpner for trafikk 19. oktober i år. Prosjektet omfatter også bygging av de tre nye holdeplassene, Gausel, Jåttavågen og Paradis. I tillegg blir eksisterende holdeplass på Mariero flyttet. Utbyggingen av dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger vil føre til en kapasitet som er om lag fem ganger større enn dagens kapasitet. Dette gir rom for hyppigere avgangar og redusert reisetid, noe som gir grunnlag for å overføre trafikk fra vei til bane.

• Jernbane: Innenfor den foreslåtte bevilgningen til kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet er det satt av 24 millioner kroner til Ualand kryssingsspor på Sørlandsbanen. Prosjektet omfatter forlenging og ombygging av det eksisterende kryssingssporet. Sammen med andre kryssingsspor på Sørlandsbanen vil prosjektet øke kapasiteten for gods mellom Kristiansand og Ganddal. Prosjektet er regnet å koste vel 50 millioner kroner og skal etter planen stå ferdig i 2010.

• Jernbane: 55 millioner kroner er foreslått bevilget for 2010 til bygging av nye omformarstasjone for å kunne øke godstrafikken på Sørlandsbanen mellom Ganddal godsterminal og Alnabru godsterminal i Oslo. Prosjektet er regnet å koste vel 125 millioner kroner og vil etter planen være ferdig i 2011.

• Kollektivtransport: 333 millioner kroner er foreslått til ”Belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i byane”, en økning på 2,9 prosent fra saldert budsjett 2009. Midlene kan tildelest både byområder som søker om fireårig avtale om virkemiddelbruk og byområder som søker om ettårig tildeling. Samferdselsdepartementet ønsker i 2010 å øke delen av midler til fireårige avtaler framfor midler tildelt til ettårige avtaler. Ordningen vil gjelde for de samme byområdene som i 2009. Stavanger og seks andre byområder vil bli invitert til å søke om midler, mens Kristiansand og Trondheim vil bli tildelt midler i 2010 i tråd med de fireårige avtalene som ble inngått i 2009.
• Helse Vest RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 245 millioner kroner, til 1,3 prosent aktivitetsvekst med 138 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 7 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• Det settes av 10 millioner kroner til å starte opp arbeidet med å fjerne grunnen Vestre Storesundflu, som ligger midt i Karmsundet i Haugesund havn. Totalkostnadene er beregnet til 20 millioner kroner.

• Sjøforsvarets og Luftforsvarets rekruttutdanning ved KNM Harald Haarfagre planlegges flyttet til henholdsvis Bergen og Kjevik i langtidsperioden. Madla leir er planlagt nedlagt innen utgangen av 2013.

• Redningshelikoptertjenesten viderefører døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på Sola.

• I tråd med vedtatt langtidsplan ble Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) opprettet på Reitan ved Bodø 1. august 2009. Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) ved Jåtta ble samtidig nedlagt. Resterende aktivitet vil flyttes fra Stavanger og den organisatoriske oppbyggingen på Reitan ferdigstilles i 2010.

• Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 videreføres i Vatneleiren utenfor Sandes.
• Nybygget for NATOs Joint Warfare Centre (JWC) ved Jåtta ble ferdigstilt mai 2009. Inkludert grunnleggende IKT-systemer forventes bygget å være klar til drift høsten 2010.

• Nedrebøheia skytefelt er bestemt lagt ned og skal tilbakeføres til sivile formål. Tilbakeføring og miljøsanering med blant annet fjerning av infrastruktur, avløpssikring og revegetering startes opp i 2010.

• I 2010 skal det opprettes barnehus i Stavanger. Regjeringen ønsker å gi et mer helhetlig og bedre samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep. Det ble i 2007 opprettet en ny modell for avhør, undersøkelse og behandling – såkalte barnehus – i Bergen og Hamar. I 2008 og 2009 opprettet regjeringen barnehus i Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Oslo.

• Politiet i Rogaland styrkes med to årsverk i 2010 for å øke bemanningen ved Servicesenteret i Stavanger. Servicesenteret er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeidstilsynet, Politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektorat og har som formål å fungere som et felles kontaktpunkt hvor utenlandske arbeidstakere og/eller deres arbeidsgivere kan henvende seg for å fremme søknader. Prosjektet har vært vurdert som positivt og viktig i arbeidet med å legge til rette for arbeidsinnvandring. I 2007 ble det opprettet et servicesenter for utenlandske arbeidstakere på Tøyen i Oslo. I 2009 ble det opprettet et tilsvarende Servicesenter i Stavanger og i Kirkenes.

• Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.

• Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• Satsingen på utslippsreduksjoner i storbyområdene skal styrkes med 10 millioner kroner gjennom økte bevilgninger til samarbeidsprogrammet ”Framtidens byer”. Stavanger og Sandnes er balnt de 13 byene som deltar i dette programmet. Samarbeid med næringslivet er innledet gjennom en intensjonsavtale inngått i 2009 mellom staten, KS og sentrale næringslivs- og bransjeorganisasjoner. Aktivitetsnivået vil øke i 2010 som følge av at flere tiltak kommer i gang og at samarbeidet omfatter nye aktører.

• Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det er i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til verdiskapingsprogrammet på samme nivå som i 2009, i alt 28,4 millioner kroner. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekter, hvorav ett berører Rogaland med Norsk tradisjonsfisk i blant annet Haugesund.

• Regjeringen foreslår at 9,5 millioner kroner bevilges til Norsk Oljemuseum i 2010, en økning på 1 million kroner i forhold til 2009. Den offentlige støtten til museet øker dermed fra om lag 40 prosent i inneværende år til om lag 46 prosent i 2010.

• Det foreslås at 260 millioner kroner bevilges til Petoro for administrasjon og forvaltning av SDØE i 2010. På vegne av staten ivaretar Petoro AS de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhet (SDØE) på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette. Selskapet har forretningskontor i Stavanger. Petoro er rettighetshaver, men ikke eier av andeler på norsk kontinentalsokkel. StatoilHydro forestår, som en del av statens felles eierskapsstrategi, avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen. Alle utgifter og inntekter SDØE genererer, kanaliseres over statsbudsjettet.

• Det foreslås et samlet budsjett for Oljedirektoratet (OD) på 279,2 millioner kroner i 2010. OD har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for Olje- og energidepartementet (OED). OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. Sammen med OED er OD sektorforvalter for petroleumsvirksomheten og skal bidra til en helhetlig etterlevelse av de rammer som etableres for virksomheten gjennom vedtak i Stortinget og i regjeringen. OD har hovedkontor i Stavanger og lokalt kontor i Harstad.

• Regjeringen foreslår å styrke NVE med totalt 30 millioner kroner slik at direktoratet settes i bedre stand til å bistå kommuner med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling, sikring og bistand ved beredskap. NVE planlegger blant annet å gjennomføre sikringstiltak i Vindafjord kommune i 2010. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag.

• Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie for strøm i 2010. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Rogaland vil bli omfattet av ordningen.

• Det foreslås en bevilgning på om lag 34,2 millioner kroner (27,2 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (4 millioner kroner).

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2010.

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

 

 

Kommunene i Rogaland

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Rogaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Rogaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,8 prosent.

I Rogaland har 9 av 26 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Strand kommune med 7,5 prosent, mens Utsira kommune har lavest vekst med -17,4 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Rogaland i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 102 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Rogaland hadde 14 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Rogaland hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent. Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Rogaland hadde i gjennomsnitt 18 371 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

 

 

Rogaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Rogaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,6 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er 0,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Rogaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,0 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 0,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

Finansielle indikatorer

Rogaland fylkeskommune hadde i 2008 et netto driftsresultat på 0,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 4 869 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 157 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2008
Kolonne 2: Nettolånegjeld 2008 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2010, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2009 til 2010, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2009 til 2010, nominell prosentvis vekst