• Regjeringen foreslår en bevilgning på 186,6 millioner kroner til Høgskolen i Finnmark. Videre foreslås det en bevilgning på 1 million kroner til Energi campus nord.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 63 millioner kroner til Samisk høgskole. Videre er det foreslått en økning på 3,8 millioner kroner til husleiekompensasjon som følge av Samisk vitenskapsbygg. I tilegg foreslås det en bevilgning på 3 millioner kroner til rekruttering til lærerutdanningen.

• Lønnstillegget til førskolelærere i Finnmark foreslås videreført på samme måte som i 2009. Lønnstillegget utgjør kroner 20 000 per år i full stilling.

• Regjeringen foreslår at tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester økes med 10,2 millioner kroner, herunder midler til økte pensjonskostnader og nye musikerstillinger og turneer i landsdelen, slik at tilskuddet for 2010 vil bli 36,3 millioner kroner. Tilskudd som for 2009 ble bevilget til Bodø Sinfonietta, Musikkteatret i Bodø, Opera Nord Tromsø og Tromsø Symfoniorkester er overført til det nye selskapet.

• Landsdelsmusikerne i Nord-Norge foreslås økt med 1 million kroner som vil gi et tilskudd på i underkant av 17,2 millioner kroner.

• Bevilgningen til samiske kulturformål som blir overført til og disponert av Sametinget er foreslått økt med 3,4 millioner kroner i 2010.

• Tilskuddet til Stelleris Danseteater foreslås økt til 4 millioner kroner.

 

• Vei: For stamveistrekningen E6 Nordkjosbotn – Kirkenes, med tilknytninger, er det foreslått en statlig investeringsramme på 97 millioner kroner for 2010. Midlene er i sin helhet prioritert til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak. Det er blant annet lagt opp til å videreføre omleggingen av riksvei 94 ved Skjåholmen bru/Kargenes i Kvalsund kommune. I tillegg videreføres opprustingen av veisystemet i Hammerfest sentrum, blant annet deler av riksvei 94.

• Vei: 5 millioner kroner er foreslått som statlig ramme for rassikringstiltak for E6 Nordkjosbotn – Kirkenes med tilknytninger. Midlene bevilges over budsjettposten ”Rassikring”. Innenfor denne rammen prioriteres oppstart for sikringen av et rasutsatt punkt på E69 ved Ytre Sortvik i Porsanger kommune.

• Vei: Da Stortinget i juni i år behandlet stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2010 – 2019 var det tilslutning til regjeringens opplegg med å finansiere utbyggingen av gjenværende strekninger på E6 vest for Alta over en egen budsjettpost. Regjeringen foreslår nå at det for 2010 skal bevilges 150 millioner kroner over den nye budsjettposten. Innenfor denne rammen videreføres prosjektet Jansnes – Halselv. Vurderingene av grunnforholdene er ikke sluttført. Det er derfor knyttet usikkerhet til kostnader og framdrift for prosjektet.

• Vei: Innenfor den foreslåtte bevilningen på 150 millioner kroner til ”E6 Vest for Alta” er det ført opp 50 millioner kroner til prosjektet E6 Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft. Prosjektet omfatter delvis bygging av ny vei og delvis utbedring av eksisterende vei på en om lag 9,3 kilometer lang strekning. Prosjektet vil føre til en innkorting av E6 med om lag 6 kilometer. Fem broer, medregnet kryssing av Kåfjorden, tre tunneler, bygging av gang- og sykkelvei og nødvendig omlegging av lokalveinettet inngår i prosjektet. Broen over Kåfjorden er 390 meter lang og bygges delvis som skråstagbro. Dersom det blir tilsutning til et opplegg med delvis bompengefinansiering av prosjektet, legges det opp til anleggsstart høsten 2010, med forventet trafikkåpning i 2013.

• Luftfart: I budsjettforslaget blir det vist til at Avinor AS – på oppdrag fra Samferdselsdepartementet – arbeider med nærmere utredninger av et prosjekt for å fjerne terrenghindringer øst for rullebanen ved Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen. Det blir også foretatt værmålinger for å vurdere en alternativ lokalisering for en ny lufthavn i Hammerfest på grunn av vanskelige operative forhold på dagens lufthavn. Avinor bidrar faglig og praktisk i gjennomføringen av et værmålingsprosjekt på Grøtnes, sør for Hammerfest. Målingene vil minst vare fram til mars 2010. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til begge sakene når resultatene er klare, går det fram av budsjettforslaget.
• Helse Nord RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 81 millioner kroner, til 1,3 prosent aktivitetsvekst med 90 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 5 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• I budsjettet for 2010 foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til slepeberedskap i Nord-Norge med om lag 112 millioner kroner. Bevilgningen skal sikre at Nord-Norge får tre helårs slepefartøy i 2010.

• Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner for å opprette et nasjonalt kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking knyttet til trafikksentralen i Vardø.

• Arbeidet med å fjerne vraket av krysseren ”Murmansk” i Hasvik kommune er igangsatt i 2009. Det foreslås avsatt 106,5 millioner kroner til dette arbeidet i 2010.

• Regjeringen foreslår at det bevilges 20 millioner kroner til forlengelse/utvidelse av den eksisterende fiskerikaia i Honningsvåg, Nordkapp kommune.

• Regjeringen foreslår at det settes av 17 millioner kroner til sluttføring av arbeidet med fiskerihavneanlegget i Havøysund i Måsøy kommune.

• Loppa kommune gis tilskudd til mudring i havna i Loppa øy (800 000 kroner) og i Sandland havn (135 000 kroner).

• Hammerfest kommune får tilsagn om tilskudd til flytebrygge i Akkafjord i 2011 (635 000 kroner) og Hasvik kommune får tilsagn om tilskudd til utdyping i Breivikbotn i 2011(1 750 000 kroner).

• Redningshelikoptertjenesten viderefører døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på Banak flystasjon.

• Flytting av jegerkompaniet fra Porsangmoen til Setermoen vil bli fullført i 2010, og Porsangmoen vil i 2010 være avviklet som garnison for Hæren. For 2010 gis det tilskudd til Porsanger kommune med 1,5 millioner kroner. Tilskuddet forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet, og skal bidra til omstillingsprosjekter i tidligere forsvarskommuner, hvor Forsvaret har trappet ned eller nedlagt sin virksomhet.

• Porsangmoen vil imidlertid fortsatt være en viktig base for Forsvaret, spesielt knyttet til aktiviteter for Heimevernet (HV) og alliert trening og øving. Distriktsstaben for Finnmark heimevernsdistrikt nr. 17 videreføres ved Porsangmoen. Utdanning av befal og mannskaper til HVs struktur vil bli ivaretatt gjennom forsvarsgrenene, og gjennom en egen utdanningsenhet for HV-befal på Porsangmoen.

• Alliert treningssenter (ATS) er etablert med hovedsete og infrastruktur på Porsangmoen samt med infrastruktur også i Åsegarden utenfor Harstad og på Evenes.

• Aktiviteten knyttet til grensevakten ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) videreføres og videreutvikles som en moderne, effektiv organisasjon for grenseovervåking. Avdelingen vil utføre sine oppgaver i samsvar til de krav som stilles til Schengen-avtalens yttergrense og Norges forpliktelser iht. Grenseavtalen av 1949.

• På Høybuktmoen og GSV er det i perioden 2010-13 planlagt byggeprosjekter med en samlet størrelse på om lag 380 millioner kroner. Dette inkluderer kjøkken- og messebygg, mannskapsforlegning, infrastruktur og nye grensestasjoner.

• På Vardøhus festning planlegges utført utarbeidelse av forprosjekt for sikringstiltak.

• I 2007 ble det opprettet et servicesenter for utenlandske arbeidstakere på Tøyen i Oslo. Servicesenteret er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeidstilsynet, Politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektorat og har som formål å fungere som et felles kontaktpunkt hvor utenlandske arbeidstakere og/eller deres arbeidsgivere kan henvende seg for å fremme søknader. Prosjektet har vært vurdert som positivt og viktig i arbeidet med å legge til rette for arbeidsinnvandring. I 2009 ble det opprettet et tilsvarende Servicesenter i Stavanger og i Kirkenes. Kirkenes kjennetegnes ved en liten utlendingspopulasjon og et innslag av ufaglærte russiske borgere, og det er derfor foretatt tilpasninger i forhold løsningen i Oslo og Stavanger. Det legges ikke opp til en samlokalisering av etatene. Det prioriteres å få på plass faste samarbeidsmøter og koordinering mellom etatene slik at brukerne får en rask saksbehandling.

• Under nasjonalparkplanen er det planlagt vern av Goahteloubbal høsten 2009 eller i 2010. I tillegg vil Øvre Anarjohka bli utvidet. I vernearbeidet legges det stor vekt på å gjennomføre demokratiske og tillitvekkende planprosesser. Samarbeidet med Sametinget for å sikre samiske interesser på best mulig måte i planleggingen blir ført videre (jf. avtalen om konsultasjon mellom Staten og Sametinget).

• Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.

• Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• Regjeringen vil at de norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturminneforvalting. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidet med de sju norske verdensarvområdene med 5 millioner kroner i 2010. Midlene skal bidra til å sikre og sette i stand de norske verdensarvområdene, herunder Helleristningene i Alta og meridianstøtten i Hammerfest og tre andre punkter i Struves meridian.

• Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Et verdiskapingsprogram er i gang på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til verdiskapingsprogrammet på samme nivå som for 2009, i alt 28,4 millioner kroner. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekter, hvorav to berører i Finnmark; det fraflyttede fiskeværet Hamningberg og Norsk tradisjonsfisk Kårhamn i Hammerfest kommune.

• Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 1 million kroner til skjøtsel og tilrettelegging av Mortensnes kulturminneområde i Nesseby. Mortensnes er et av de rikeste og mest særegne samiske kulturminneområdene i Skandinavia.

• Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie for strøm i 2010. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Finnmark vil bli omfattet av ordningen.

• Regjeringen foreslår å styrke NVE med totalt 30 millioner kroner slik at direktoratet settes i bedre stand til å bistå kommuner med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling, sikring og bistand ved beredskap. NVE planlegger å gjennomføre sikringstiltak i Hammerfest kommune i 2010. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 134,3 millioner kroner (103,4 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillings utfordringer (13 millioner kroner), og en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til Interreg er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

 

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

 

 

Kommunene i Finnmark

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 prosent.

I 2008 har 5 av 18 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Nordkapp kommune med 11,9 prosent, mens Loppa kommune har lavest vekst med 2,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 126 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Finnmark hadde alle kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Finnmark hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent. Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 58 775 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

 

 

Finnmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,8 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er 0,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,4 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 0,6 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

Finansielle indikatorer

Finnmark fylkeskommune hadde i 2008 et netto driftsresultat på -2,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 9 302 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 157 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2008
Kolonne 2: Nettolånegjeld 2008 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2010, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2009 til 2010, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2009 til 2010, nominell prosentvis vekst